Viser innlegg med etiketten frø. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten frø. Vis alle innlegg

lørdag 31. oktober 2020

Eit det blir eit det, men når

når blir treet eit tre -

når kan vatnet me væter jorda med

og den svarte molda me legg frøet i 

bli rekna som ein faktor for ei spire som skal gro

 

når vert spira ei spire,

kva bur i frøet

som me ikkje kjenner -

 

eg plukkar eit frø frå solsikka

og held det i handflata mi,

undrar;

vert du ei rose, du vesle frø

eller ein tiger?

kan du bli eit grantre

om eg berre vatnar deg nok

 

eller vert du ei solsikke

sidan det er det som ligg nedkoda

i dine inste, hemmelege rom --

 

 

tirsdag 21. juli 2020

Endå skjult

eit digert grønt eple
gøymt i blomen

ei skinande sol, gøymd
i sky av støv
bak auga, inst i hjartet

eit innpakka tre
i frøet, fyller lomma
håp

i vatnet skjult i skya
dampande framtid
i regn
som endå ikkje har falt
tid som endå ikkje
har gått

skal
        endå
                  ikkje
sprengt


fredag 26. april 2013

Fabel XX/XY



Eg reiste til verdas ende – for å kjøpe
eit frø, eit dyrt og sjeldan frø
som kosta meg månadsløna;
Fly og hotell, pass, solkrem,
nye t-skjorter
og det dyre frøet, så sjeldan
at eg berre så vidt fekk kjøpe det

men det fekk eg
og no sit eg i sofaen og tenkjer
på i går, då eg sat på kne og planta
frøet, pakka på molda med omsorg,
vatna som var det mine eigne tårer
og mitt eige hjarte som låg i jorda
Venta på lyset og varmen og lysta
til å vekse

og eg tenkjer på i natt, draumen
om det store treet og den gode skuggen
det vil kaste over huset
og dei flotte blada og gleda
ved å klatre i dei sterke greinene
og kor flott det vil ta seg ut
i hagen min

og eg tenkjer på i dag tidleg,
då eg gjekk med lette steg ut i hagen
for å sjå, vente på den vesle spira
og gjekk med tunge steg inn att
etter å ha sett holet i bedet og det øydelagde frøet
som låg knust mot ei steinhelle

og eg tenkjer på dei to gutane
som ikkje lenger smiler så breitt
og hunden deira og
sinte og litt fattigare foreldre
og dei undrande auga og fortvila stemmene,
- “men det var då berre eit frø?”…