fredag 21. februar 2020

Ein song om tap

der huset ein gong stod
er bakken no dekka
av hud, mjuk varm hud
som gir etter for trykk;
om du stryk handa sakte over,
let den følge mønster og konturar
påverke nervecellerøtene
som ein mild vårvind

kan du høyre ein stille song
sive opp mellom porene,
ein blå melodi som dirrar lik varm asfalt

svingar seg opp mellom greinene i trea rundt
legg seg som eit røyktak
og i skodda
kan du skimte omrisset
av huset som ein gong stod her
menneska som sprang gjennom dørene
songen som ein gong fylte dagen

huda pustar, sukkar
handa di vil aldri meir kjennast lik ut
etter møtet


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar