torsdag 6. februar 2020

Eit sverd

eg teikna eit sverd
på huda mi,
blåste på det, såg
det vart levande

fann sin eigen veg gjennom verda

trea bøygde seg
for sverdet, dyra skugga bana
fuglane sveva over det
i djupe sirklar
så himmelen vart mørk

eg leita etter blod
i spora som leia gjennom byen,
men fann ikkje anna enn bokstavar,
nedhogde, kløyvde bokstavar
makteslaust sett ut av spel
og lagt i massegraver
i kvart blomsterbed

eg såg blomstrane strekkje seg mot himmelen
og sverdet falle til ro
der boka tok slutt
- kan du viske meg ut
kviskra det
og la seg til rette på huda mi
som eit minnesmerke
over noko eg ikkje forstod


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar