La oss sveve høgt, høgt
Mot den blåblå himmelen
Høgt der oppe
Over molda, over døden
I tynnare, tynnare luft
Som reinsar, tørkar tårene
Stryk vekk restar av moldflekkar,
Rust, rusk og rask som har festa seg
fast
I vår tanke, vårt håp, vår tru og vår
glede
Som hinder for fridom, ja, fridom frå
redsla
For livet
La oss sveve og gløyme det alt
For ei stund –
Kanskje finst det ein fridom å finne
Kanskje finst det ein stad vi finn fred
Eg er litt pysete ang.sveving trur eg..
SvarSlettMen både bilete og diktet er talande.