lørdag 13. februar 2016

Lyset



tvers gjennom sjela mi
går det ein egg,
eit skilje mellom lys
og mørke
og eg har sterke bindingar
til begge sider




under bleike stjerner
kjenner eg den skarpe smerta,
det å vere bunden
til mørket i meg, det djupe
som freistar å dra meg under;
eit eg som eit blylodd
over det gode





strålane – frå andre sida
trengjer stadig gjennom,
held meg oppe, held meg fast
til dette trygge, faste
som ikkje er mitt eige
men likevel meir meg enn noko anna;
det som skapar og formar meg
til den eg var meint å vere




mandag 8. februar 2016

Verdsrommet og eg




















                                                          stjernene blinkar
                                                          med tusen vitande blikk
                                                          blinkar eg tilbake






















søndag 7. februar 2016

Naken lengt



1
tomme hender strekte
mot tause himmelkvelvar –
dagane er grå, dagane er små
tida går frå horisont til horisont
og let etter seg eit spor
av naken lengt
over fjella




2
her, på staden eg står
er orda forma som blykuler
og samla i smale hylster

eg ventar på tida, at noko – nokon
skal sende av garde sin skjøre lengt
i parabelbane over landskapet mitt

at noko skal møtast, kollidere
i smertefull, knusande samansmelting
og falle som regn over vintertørr jord





3
dette er ein dag utan stemme,
orda når ikkje over avgrunnen
mellom min og din lengt

vi vender blikket i same retning,
og denne vesle felles rørsla
er alt som held oss oppe no




fredag 5. februar 2016

Natt



det er det mørke vatnet 
og dei tause lysa 
dei stille båtane 
og skjulte fiskane 
den djupe lengten 
og dei store sakna  
dei mjuke blikka 
og dei gode hendene 
si natt

det er dei melankolske draumane
og  dei fjørlette andedraga
dei som sovna med glade hjarte 
og dei som sovna med slitne musklar
dei som ligg og vrir seg i angst 
og dei som mimrar om den gamle dagen 
dei som skjelv i frykt for morgondagen
og dei som vandrar med lette steg mot soloppgangen
si natt

det er menneska -
og alle tankane -
si natt



(Weekend in b&w)

onsdag 3. februar 2016

Mellom


eg set beina mot jorda
auga mot horisonten

dette er livet mitt,
alle høgdedraga, alle dalane

og dei endå djupare dalane
forsiktig dekka av vatn - eit deksel

ser korleis tankane bølgjer 
og endrar seg, skiftar form og farge

ser korleis alt er i endring,
sjølv perspektivet er eit anna no...

og ser - hjartet finn si ro i dette -
at bak mine fjell, mine fjordar, variablar

er eit lys i konstant rørsle 
mellom Ein som er stabil - og meg