Opne for lyset

eg opnar sjela
slepp ut fuglane
let dei sveve på støle vengjer

det har vore ein lang vinter
auga har silt vekk lyset
altfor lenge no

det er på tide å slå opp vindauge og dører,
lene seg ut         rope:
kom vindar, kom lys og regn!

vite
der er nokon som tek imot

Gjennom glas

Utsnitt #4

så er det altså du

som har nøkkelen inn

til dei kvite områda

på sjelskartet mitt –

trekk meg nærare varmen

og lat meg kjenne gløden

i hjartet, elden i auga

kjenne fast grunn og

ei fast hand som leier meg

ut av mitt avgrensa utsnitt

mitt fengsel

ved porten til Paradis

Utsnitt #3

utanfor meg sjølv

er eg avkledd, naken

kald som klamme tåkeskyer

ei vinternatt utan lys

likevel stig eg ut,

blottar sjela til alt eg er

løyser seg opp i enkeltfragment –

så du kan plukke meg opp

og løyse mysteriet dette livet er

eg er for nyfiken

til å halde meg inne

Regnbogesjel

Lyset

tvers gjennom sjela mi

går det ein egg,

eit skilje mellom lys

og mørke

og eg har sterke bindingar

til begge sider

under bleike stjerner

kjenner eg den skarpe smerta,

det å vere bunden

til mørket i meg, det djupe

som freistar å dra meg under;

eit eg som eit blylodd

over det gode

strålane – frå andre sida

trengjer stadig gjennom,

held meg oppe, held meg fast

til dette trygge, faste

som ikkje er mitt eige

men likevel meir meg enn noko anna;

det som skapar og formar meg

til den eg var meint å vere

(Weekend in b&w)