Viser innlegg med etiketten verdsrommet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten verdsrommet. Vis alle innlegg

lørdag 21. november 2020

Balanse

me kan leggje til

og trekkje frå

så mykje me vil,

balansen vil alltid vere der

ein eller annan stad

i det vide verdsrommet


kanskje går det nokon 

                     og tenkjer på sitt

i ein annan galakse,

og ikkje bryr seg det minste om

børssvingingar og lønsauke

i vår del av universet




fredag 13. november 2020

Redusert til ingenting

 

dei som vandrar oppned over måneflata

og set seg på kraterkanten, kikkar

ut i det store svarte

ser jorda segle likegyldig forbi

som om ingenting har hendt


berre det blå og det grøne og det kvite og det brune

i stille sirkulasjon

tømt for meining, tømt for ord og hud


kanskje er der ein napoleon, eller ein viking

ein holemann, ein dinosaur, ein einstein, det

er ikkje godt å seie

for alt det menneskelege er redusert til ingenting

på denne avstanden


det er så herleg stilt

seier den eine

og den andre nikkar, tømmer kaffi i kruset

og sukkar fornøgd


tirsdag 11. august 2020

Blikkboks i rotasjon

sjølv frå denne høgda kan eg sjå
at du lyg,
det strålar rundt deg
som stjernestøv på avvegar

og eg veit kva eg snakkar om
for her oppe, kor satellittane krinsar i bane
rundt kva som helst
er stjernestøv det einaste sikre teiknet
på liv

eg samlar pose etter pose,
legg det i bagasjerommet
på min middels store rakett,
bygd på vrakdelar
av tv-speglar som ikkje lenger er i bruk

ein dag
vil eg klare å starte det heile
setje kursen mot jorda att
og då!
då skal eg avsløre deg for heile verda


onsdag 5. august 2020

Planet

det er du som er
denne nye, mystiske planeten
som plutseleg dukka opp
i teleskopet

den ukjente overflata, skimrande og mørk
som eit magnetisk stoff
auga ikkje kan lette frå

eg forsøker å kartleggje rotasjonsbaner
omkrins og fart,
kartleggje tid og stad og masse
og substans,
men alt glir ut av hendene, tala forsvinn
løyser seg opp og krasjlandar
mot overflata

tyngdekrafta er større enn teleskopet klarar,
snart forsvinn det ut i rommet
saman med bøkene, tala, huset
alt eg har rundt meg
og eg sjølv, snart lettar eg 
svevar som ein taus astronaut
i astronomisk fart    -    utover

mot deg

fredag 17. november 2017

Alt rundt



eg er ikkje redd for månen,
denne ukjente, runde kula
som skjuler så mange
mysterium – eller

kanskje er den berre sand,
steinar, aude ørkensletter
sirkulerande rundt
sin frodige storebror

nei, eg fryktar ikkje månen;
det er alt det andre
alt rundt,
det store, vide, endelause rommet –
som bles liv i det tause monsteret
alltid kvilande under fornufta


mandag 8. februar 2016

Verdsrommet og eg




















                                                          stjernene blinkar
                                                          med tusen vitande blikk
                                                          blinkar eg tilbake






















fredag 20. mars 2015

Himmellekam



eg er ein himmellekam
glir mi bane gjennom rommet

ei lov er ei lov, seier du
nektar å gje meg større fart

i dag gir eg skugge, i morgon du
og så ligg romviddene tomme tilbake