Viser innlegg med etiketten skatt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten skatt. Vis alle innlegg
søndag 20. november 2016
mandag 18. november 2013
Skatten
Kjensla eg skildrar i dette diktet, er den same kjensla som gjer at eg syns Terje Vigen er eit av dei tristaste dikta som nokon gong er skrive - han får oppleve mitt verste mareritt. Det er også den same kjensla som den som klemmer hjartet mitt saman, pressar lufta ut av lungene og etterlet meg på ein grå og tom plass når eg høyrer om gateborn som må tigge for føda - aleine og utan kjærleik, foreldre som må sjå sine eigne barn svelte ihjel, unge jenter som vert tvungne til å selje kroppen sin, forsvarslause foster som vert drepne, born som ropar etter mat langs vegane på Filippinene, foreldre som må ta farvel med sine sjuke, døyande born, familiar som vert drivne på flukt frå eigne heimar, utan håp om å vende tilbake... Lista er lang, og kunne vore lenger. Og eg veit eg er heldig. Eg har nokon som ventar på meg, og nokon eg kan ta vare på, der regnbogen endar...
eg
har ein skatt
nordafor
fjorden, austafor havet,
der
bølgjer vert knuste
mot
utemt natur
og
vatnet strekk sine armar
inn
i landet, der,
mellom
ruvande fjell
er
ein firedelt skatt – som ventar
ein
skatt som lokkar attende,
dreg
lik ein magnet;
og
eg kjem
for
lengten er stor, og
eg
veit –
det
er nokon som ventar
der
framme
der
røter er festa og vikla i saman
- min
lengt, mitt håp –
der
er skatten eg vernar, der er skatten
eg
ser, når eg søv, når eg vaknar
gjennom
dagar med slit, gjennom dagar
med glede
er
det tanken på skatten, min skatt
som
stør mine steg
og
vender mitt hjarte
tilbake
heim
–
søndag 13. oktober 2013
Skatten i Nod
eg leiter og
søkjer
ein skatt
noko stort, noko
flott
av verdi
som kan fylle
mitt hjarte med glede
og dagar med
lukke og fred
eg leitar og ser
etter dag fyljer
natt fyljer dag
fyljer natt
og eg leitar, eg
leitar og søkjer
min skatt, eit
kammer som glimrar
og fyller mitt
hjarte med lengt
i Nod, her i Nod,
slik ein tørst
slik ein svolt
eit søk etter alt
det eg saknar
som gull eller sølv
eller gleder for kropp eller sjel
kven veit kva eg
finn, kven veit
kva som finst,
kven veit kva
kan fylle mitt
hjarte
mi tid mine rom
med lys og latter
og ro –
eg søkjer skatten
i Nod
og veit, inst
inne, at skatten
ligg gøymt i
landet eg rømde
då eg svikta og
snubla
og falt
og at skatten i
Nod,
er alt det som
leier meg
heim
lørdag 2. mars 2013
Kulde [2]
Små
diamantar, ein skatt
for
dei som bøyer seg djupt nok
og
ser nøye nok
og
trør forsiktig nok
over
den stivna plenen;
Det
glitrar i millionar av juvelar
Det
er dette som er verdifullt,
kviskrar
frosten mot mine raude kinn
og
let etter seg ei sitring
ei
visse frå djupet
av
det menneskelege hjarte
om
at dette – verdifulle
ikkje
kan eigast, berre studerast frå utsida
og
verdsetjast for det er,
ikkje
det det (ikkje) kan seljast for
Abonner på:
Innlegg (Atom)
