Kjensla eg skildrar i dette diktet, er den same kjensla som gjer at eg syns Terje Vigen er eit av dei tristaste dikta som nokon gong er skrive - han får oppleve mitt verste mareritt. Det er også den same kjensla som den som klemmer hjartet mitt saman, pressar lufta ut av lungene og etterlet meg på ein grå og tom plass når eg høyrer om gateborn som må tigge for føda - aleine og utan kjærleik, foreldre som må sjå sine eigne barn svelte ihjel, unge jenter som vert tvungne til å selje kroppen sin, forsvarslause foster som vert drepne, born som ropar etter mat langs vegane på Filippinene, foreldre som må ta farvel med sine sjuke, døyande born, familiar som vert drivne på flukt frå eigne heimar, utan håp om å vende tilbake... Lista er lang, og kunne vore lenger. Og eg veit eg er heldig. Eg har nokon som ventar på meg, og nokon eg kan ta vare på, der regnbogen endar...
eg
har ein skatt
nordafor
fjorden, austafor havet,
der
bølgjer vert knuste
mot
utemt natur
og
vatnet strekk sine armar
inn
i landet, der,
mellom
ruvande fjell
er
ein firedelt skatt – som ventar
ein
skatt som lokkar attende,
dreg
lik ein magnet;
og
eg kjem
for
lengten er stor, og
eg
veit –
det
er nokon som ventar
der
framme
der
røter er festa og vikla i saman
- min
lengt, mitt håp –
der
er skatten eg vernar, der er skatten
eg
ser, når eg søv, når eg vaknar
gjennom
dagar med slit, gjennom dagar
med glede
er
det tanken på skatten, min skatt
som
stør mine steg
og
vender mitt hjarte
tilbake
heim
–
Nicely captured rainbow
SvarSlettGreat shot!!m Boom & Gary of the Vermilon River.
SvarSlettWow!! I have never seen a reflection of a rainbow!!!!
SvarSlettNydelig bilde, men teksten din er rørende og flott. Som jeg tror jeg har sagt tidligere, du er flink med ord. :)
SvarSlettGorgeous shot!
SvarSlettTankevekkande. Nydelig. Orda dine. Bildet ditt.
SvarSlettMarieklem