1
tankane
mjuknar, limar seg fast
i
møte med mørket som kjem sigande
og
varmen som langsamt glir vekk
som
sand mellom fingrane
kvelden
er tankar i djupna,
melankolske,
ettertenksame bilete
som
eit bindeledd
mellom
ein hastig dag og
den
tause natta
2
natta
slettar ut alle spor
etter
det som var,
viskar
stille over mine tavler
så
ikkje eit tal eller ein bokstav står att –
alle
bevisa vert dekte
av
eit slør, eit matt dekke
av
gløymsle og håp om nye sjansar
natta
er den nye starten,
snart
gror den nye dagen fram i aust,
legg
nyspissa blyantar,
ei
blank og rein tavle og uskrivne ord
i
hendene mine
3
eg
går gjennom doggvått gras,
det er tåke og kjølig, lufta er våt
ikkje
ein lyd kan høyrast,
naturen
søv – eg er trøytt
og
kjenner natta fortsatt har feste
i
seige musklar, sener som ikkje vil lyde
det
ligg eit skarpt drag av kulde over landskapet
og
lukta av haust, av myr, av vaknande skog fyller nasa
det
er morgon på fjellet
eg
kjenner livet vende tilbake til verda
og
noko anna, ei kjensle - ei glede
over sjansen til å møte endå ein dag
Endå ein dag å vere takksam for...
SvarSlettIkkje alle som har det så godt!