der vegen over fjellet
ikkje lenger er
ein sti
men
motorveg
på flatvalsa asfalt
og beina
ligg stødige
mot pedalar i ein bil
alt som kunne vere
vanskeleg
er sletta ut
av nokon som
sveitta tida
over åsane
og la hjartet sitt att
i kvart spadestikk
så kan ein surfe
på dei gode bølgjene
og lande mot ei finsanda strand -
--
når stormen set inn
er ein hjelpelaus
Viser innlegg med etiketten oppseding. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten oppseding. Vis alle innlegg
lørdag 13. juni 2020
fredag 29. april 2016
Vengene
det var du som lærte meg å fly, du som sette på vengene og viste meg, ein demonstrasjon gjennom timar, dagar, veker, år - saman - kvart sekund var ein gullmynt i handa - og me gjekk saman over marka, kjende vindane samle seg under dei høge fjella, klare til å løfte, bere oss framover oppover over dei regntunge dagane og vidare inn i nye og ukjente terreng - og eg såg det med eigne auge, kjende det på min eigen kropp, måtte vere i vinden, vere i regnet, vere i det grå og i det lyse, vere i det heile med heile meg; der var ingen stuntmenn, ingen vågale fuglar, velkjente med livet og krafta i naturen, ingen som kunne gjere det for meg; men du var der, heile vegen, og i dei hardaste kasta var det du som heldt vengene mine ute
så no kan eg fly med eigne venger, og tida, dette bølgjande monsteret med sylskarpe tenner og sin eigenrådige vilje til å sluke, bryte ned, dra meg mot bakken og vidare ned, berre kampen mot denne tida vil vise
om vengene
du gav meg
vil halde -
søndag 26. oktober 2014
Barnet som går
kan du stoppe regnet,
la
steinane rulle oppoverbakke
og
graset krype attende
i
frøet –
kan
du stå imot fossefallet,
få
ein katt til å gå baklengs
når
han ikkje vil, kan du
knuse
ein diamant –
leggje
hendene rundt sola
og
dra den ut av bane,
kan
du slokke min brennande
kjærleik
til barnet –
som
går sine prøvande steg
ut
i verda, forsiktig
litt
lenger vekk frå meg,
med
stadig fastare grep
om
hjartet mitt –
(Søndagstema i farge og s/k)
fredag 17. oktober 2014
Vere grunnfjell
du skal vere
som grunnfjellet
under ein skog,
med god plass
til spinkle røter
i næringsrik jord
og vere stødig
som grunnfjell
om nokon må
setje seg ned,
kvile foten
før resten
av vegen
skal starte
søndag 18. mai 2014
Fly
Etiketter:
barn,
Fridom,
haiku,
haiku horizons,
oppseding
tirsdag 19. november 2013
Kontrollert
eg
skal bere deg stødig
sjølvsagt
skal eg det,
eg
skal bere deg med faste steg
og
sikre armar
over
knirkande golv, gjennom
tunge
dører, under trugande fjell –
sjølvsagt
skal eg bere deg,
verne
deg
vere
trygge armar, varme smil
du
kan lene deg mot, kvile, sove
for
endå er verda di under kontroll
endå,
ei stund til –
tirsdag 12. november 2013
Plattform
eg
kan hugse ein haustferie,
kanskje
i 88, eller 89
då
ein kamerat skulle reise vekk
og
vi fekk låne – heilt inn i stova!
ei
nintendo-maskin
og
kunne spele og spele og spele
heile
ferien om vi ville
spele
super mario bros
til
auga vart pixelerte og
øyra
høyrte plingelydar kvar gong vi såg
ein
mynt
så
var ferien over
og
maskina vart levert tilbake,
ikkje-spel-kvardagen
trådde inn att
for
fullt
i
dag er det eit minne –
den
gongen eg hadde
nintendo...
eg
tvilar på at son min vil hugse
kva
spel han spelte
i
haustferien sin
han
vil truleg hugse noko anna
(Onsdagstema. Bildet over er som de sikkert ser ikkje super mario bros... Det er frå ein annan speleplattform som heiter Superblink, og er mykje i bruk blant dei minste i heime her!)
Abonner på:
Innlegg (Atom)


