Fuglar i sirkel

fuglane er bombefly
over denne byen

me rømmer for livet,
ser tønnebomber 
komme i fallande bue mot gatene
som ein gong var trygge

alt er krater, alt er sår
alt er brennande tomme vindauge som lyser
svart

fuglane flyr i sirkel, gaper med opne nebb,
ser oss djupt inn i auga

før dei lettar over skyene og forsvinn bak horisonten

me søv med auga på gløtt
for me veit dei kjem att

Inn for landing

Vengene

det var du som lærte meg å fly, du som sette på vengene og viste meg, ein demonstrasjon gjennom timar, dagar, veker, år - saman - kvart sekund var ein gullmynt i handa - og me gjekk saman over marka, kjende vindane samle seg under dei høge fjella, klare til å løfte, bere oss framover oppover over dei regntunge dagane og vidare inn i nye og ukjente terreng - og eg såg det med eigne auge, kjende det på min eigen kropp, måtte vere i vinden, vere i regnet, vere i det grå og i det lyse, vere i det heile med heile meg; der var ingen stuntmenn, ingen vågale fuglar, velkjente med livet og krafta i naturen, ingen som kunne gjere det for meg; men du var der, heile vegen, og i dei hardaste kasta var det du som heldt vengene mine ute

så no kan eg fly med eigne venger, og tida, dette bølgjande monsteret med sylskarpe tenner og sin eigenrådige vilje til å sluke, bryte ned, dra meg mot bakken og vidare ned, berre kampen mot denne tida vil vise 
om vengene 
du gav meg 
vil halde -

Morning life

Early morning, morning sounds

are coming from the woods

I’m driving in my car, listening

to music

set against the morning quiet;

It’s loud, it's keeping me awake,

the deafening noise of hard rock worship –

Along the narrow, winding roads

Along the western fjords –

on my way to work, the day

has just begun

I am a happy man

In the sky a plane appears

out of the blue

A flying aircraft, metal vehicle

of plenty powers –

carrying inhabitants

so far away from here

What are you thinking, all you people,

sitting in your flying seats, high above the ground?

Are you drinking coffee, reading papers,

wiping eyes, withdrawing every piece of night?

Are you happy?

I wonder –

Are you happy…

Then their gone, I’m by myself again,

and the road leads

further on

towards my day, towards my life –

No one will ever know about

the meeting on the road,

it’s like it never happened –

(linka til Ein stück himmel hos Tina's PicStory)