Senke blikket

Eg ynskjer å senke blikket

Ikkje som i: La det synke mot bakken i mismot,

Snarare tvert om

Eg ynskjer å senke blikket

mot dei små detaljane i verda,

studere molekylstrukturane i samfunnet

som under eit mikroskop

Ja, kanskje senke det på akkurat den måten

og zoome inn

nærare og nærare

heilt til eg skjelnar nyansane i sjelene

og trengjer bak overflata, huda

heilt inn bak dei finpussa fasadane

Og senke det endå djupare,

til eg ikkje kan sjå om tankane som svevar

er mine eller dine

om det er mitt hjarte eller ditt,

om det eg held i handa, er eigd – eller fritt

Eg vil endå litt djupare endå,

sjela har fortsatt ikkje ro,

eg vil inn til eg verkeleg kjenner smerta;

så nær, at hjartet mitt hyler av pine

når eg ser at min neste

har det vondt –