Parkering

Her vil eg parkere

Tankane mine

Kjenslene mine

Engstingar, tvil

Alt som legg seg som eit støvlag over sjela

Mattar overflata

Gjer verda uttydeleg, sløra

Og meg sjølv – gjennomsiktig og flat

Her vil eg parkere

Meg sjølv

Setje meg på ein benk

Sjå på fuglane, sjå på bilane, bussane

Sjå alt, utan filter

Trekke inn verda, trekke inn livet

Puste ut alt det svarte,

sotet etter brente bruer, brente håp

Parkere alt

Kjenne sekunda tikke mot huda

Kjenne at verda snurrar gjennom æva

Parkere meg sjølv, som ei levande brikke

midt i skaparverket

(Mitt bidrag til Tina's picstory: P)