så var det kaptein smile-bill
- ein pirat
ingen no har kjennskap til
han arva eit skip
og ei kiste med gull
gøymt i byssa
denne vart brukt
med måtehalds vit,
medan sjømannen
verdshava kryssa
voggande bølgjer
utanfor alle konfliktar --
den dagen han gjekk
over ripa
på siste ferd
var kista tom
- brukt til å koste eit lukkeleg liv
ingen kart låg att
til jegerar
med nase for skatt -
--
velsigna smile-bill, sa folk
om han berre hadde fått
fred for svikarars dolk
var det slik det ville gått -
Viser innlegg med etiketten svik. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten svik. Vis alle innlegg
mandag 15. juni 2020
onsdag 4. mars 2020
tirsdag 6. august 2013
Kvardagsjudas
Måndag sov eg heilt til klokka ti,
men sa til sjefen
at eg ikkje klarte nå att bussen
Tysdag sneik eg inn på kino,
såg ein film
eg kanskje ikkje burde sett
Onsdag tok eg pengar ut frå kassa,
kviskra for meg sjølv – eg skal betale
dei tilbake
ein gong –
Torsdag såg eg med forakt
etter tiggaren på hjørnet
og horene som venta sine kundar
Fredag snakka eg bak ryggen din,
men berre litt, altså,
berre akkurat nok til å bli populær
Laurdag stemte eg på dei
som vil ha flyktningane ut
La oss klare
oss som best – der vi er
Søndag tok eg på meg fine klede,
bøygde kne bak kyrkjebenken,
før eg toa mine hender og gjekk heim
torsdag 28. mars 2013
Skuggebilete
I dag er eg ein skugge
av meg sjølv
Eit bilete av den eg kunne vore
Den eg var
Ja, verkeleg var, i går, eller dagen før det
Før eg snudde timeglaset
heile vegen rundt,
let sanden renne tilbake der den kom frå
Det kosta ikkje mykje
Berre tretti bitar sølv
Prisen vart likevel for høg;
eg mista alt,
meg sjølv --
Alt som er tilbake er ein skugge
av den eg kunne vore
Den eg aldri vil kunne bli…
av meg sjølv
Eit bilete av den eg kunne vore
Den eg var
Ja, verkeleg var, i går, eller dagen før det
Før eg snudde timeglaset
heile vegen rundt,
let sanden renne tilbake der den kom frå
Det kosta ikkje mykje
Berre tretti bitar sølv
Prisen vart likevel for høg;
eg mista alt,
meg sjølv --
Alt som er tilbake er ein skugge
av den eg kunne vore
Den eg aldri vil kunne bli…
mandag 3. desember 2012
Diagonalen
Ei
linje frå starten
og
heilt til endes –
frå
ei side, til den andre
Vi
her, og det uoppnåelege
der
Mellom oss: det som
stenger,
det
som lokka oss vekk
frå
linja,
flytta
auga våre frå målet
og
inn mot oss sjølve
No
ser vi alt
i
avgrensa perspektiv,
hindra
av
tåkeprat,
og våre eigne
eindimensjonale
tankar
Men:
Nokon
ser
Nokon
veit kva som må til;
kva
som må vekk
og
tek saka i eigne hender,
gjennombora
av svik
og
alt som gjekk gale på vegen
Abonner på:
Innlegg (Atom)
