To
så ulik utsikt
ein stille morgon
for desse auga -
ein som sit på svaberget
i sitt frie land,
ser ut over holmar og skjær
ein som står fremst i baugen
på eit krigsskip,
plogande gjennom framand vatn;
så kan det hende dei ser kvarandre,
desse to
med kvar sine perspektiv -
ein som snart skal miste
ein som snart skal ta
og mellom dei begge
går bølgjene på fjorden,
som gjennom tusenåra før
Simply beautiful.
SvarSlettSterkt!
SvarSlett