Lys og håp for tause, blinde

På dagar med mørker

skulle eg ynskje eg kunne rope:

Sjå lyset

det er der

i enden – og ikkje berre der,

men kor du enn snur deg

er det lysglimt, er det håp,

er det kjærleik som strøymer imot oss

- det er berre å strekke ut armane,

opne auga, opne famnen

og ta imot

Medan du går med lukka auge

og klagar over mørket

som fyller kvar krok, kvart rom

kvar dag i livet

og eg har lyst til å rope,

men noko held att,

noko bind meg, noko kneblar;

Det er frykta for dine tolkingar

frykta for avvising

frykta for å bli ledd ut – av alle

med attlatne auge (Det er så mange!)

Så eg solar meg i lys og håp

og held uvisleg kjeft,

medan du famlar rundt langs veggen

og klagar

over alle dei mørke dagane

og mangelen på håp i verda –