Sjå
vengene mine,
dei
faldar seg ut
mot
den nattsvarte himmelen
over
meg
eit
stjernehav
vidar
seg ut, blinkar gjennom
det flortynne sløret av
luft
mellom oss
under meg
svart jord, blått hav
grøn
mark, der eg høyrer til
Ein
tanke festar seg
klorar
seg fast, held meg oppe:
du er støv, du er
jord, du er vatn
du er gull, du er
glas, du er ånd
du
er elska, du er til
Sjå
vengene mine,
eg
faldar dei saman
og
flyr like godt
det
var ikkje dei som bar meg
Du skriver utrolig godt! Hvis du ikke har gjort det alt, bør du få utgitt tekstene dine! Illustrasjonsbildet passet veldig godt til teksten.
SvarSlettNydeleg!
SvarSlettSå enig med Anne Britt!
Takk, begge to!
SvarSlettVeldig godt skrevet! Fortsett med å skrive!!
SvarSlettHilsen fra en annen skribent