Den
ukjente tanke
ein
stille draum
ei
stemme som ikkje talar
kjem
vandrande, fykande, krypande
hit,
gjennom skogen
Usynlege
fotspor, med mønster av smerte
ligg
etter på vegen den kom
Men
også eit lysglimt,
umogleg
å fange:
Eit
stille og dirrande håp
I
det det passerar, i svimlande fart,
så
seint som ei natt full av tårer,
stryk
det mitt kinn, lyftar mi hake:
Sjå
opp, og sjå!
Skyene
vik, ei stripe
av
blått fargar dagen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar