fredag 7. september 2018

Flytte blikket




det kan vere at alt stort
og majestetisk
langt der framme
i horisonten
trer tydelegare fram
enn det heilt nære
og kvardagslege

at det du har, her
det som er ditt
får uskarpe linjer
            og bleike skuggar
samanlikna med det
du ynskjer å nå –

korreksjonen er ei fokusendring,
å opne auga og sjå
det heilt nære


 

mandag 3. september 2018

Dei tre meg




djupt i sjela
er mitt eg delt i tre;
som ulike ansikt
i disharmoni

den øvre meg
med dei lyse auga
og føter som dansar til musikken
i verda,
opne armar
mot himmelen
uansett vér

den nedre meg
med svartskribla hender
som nektar å opne
for noko,
den tause stemma
og dei stengte øyra og
kroppen av tjære og bek

og så meg midt i mellom
flytande stille
der tankane kolliderer
til eit vekslande kaos
- den meg som seier ja
men meiner nei – og rømmer
frå mine eigne val –

desse tre
som ein evig symfoni
for cello og slegge
og skrivemaskin



søndag 2. september 2018

Ein heim




kom, gøym handa di
i handa mi – lat oss synke inn
i tankane saman
- inn til dei stille funderingane
og refleksane frå det lune lyset
i auga

så mildt eit glimt i auga
så lett du lenar kroppen mot min

så stille du kviskrar namnet mitt;
eg kjenner pusten din
som eit svalande blaff
mot kinnet

i dette sekundet
har me bygd oss ein heim – her
i kvarandre sin varme