dette at me alle er bygde
av dei same grunnstoffa;
at me er store delar vatn, og
det er ufråvikeleg for alle
og at dette vatnet er
på stadig reise
inn i kroppen, ut av kroppen
vidare ut i verda
til slutt kjem det same stoffet
kanskje
eit vassmolekyl? eit jernatom?
tilbake til deg
og plutseleg er det ein del av kroppen din
ei stund
dette at me
alle menneske
deler ei felles mengde grunnstoff
og ikkje kan eige
eit einaste eitt av dei
det er noko forunderleg
og grunn til å undrast -
korleis kan me i det heile rekne oss som ulike?
Viser innlegg med etiketten mangfald. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten mangfald. Vis alle innlegg
lørdag 14. mars 2020
lørdag 1. september 2018
fredag 29. desember 2017
Black n' white
what would the black be
without the white
what would the white be
without the black
featureless surfaces
a yawn with no ending
a much less exciting world
for you and me
torsdag 5. februar 2015
Gleda over mangfald
har
du nokon gong gått i
ein skog med identiske tre –
har du vandra gjennom ei eng
og tenkt, som eit ynskje
at alle blomar skein med same glans,
at alle var like høge, like runde
like strålande i si prakt
har du reist frå heimstaden,
køyrt gjennom framande grender
og tenkt – i oppriktig frustrasjon
at her burde alt vore som heime,
alle hus burde vore raude som mitt
alle gater burde vende mot aust
og alle hagar ha nøyaktig fjorten epletre –
har du lagt deg
etter ein regnfull, hustrig vinterdag
og drøymt dine mjuke draumar
om ein morgondag heilt lik
identisk til siste sekund
at ingenting nytt skal opptre –
ein skog med identiske tre –
har du vandra gjennom ei eng
og tenkt, som eit ynskje
at alle blomar skein med same glans,
at alle var like høge, like runde
like strålande i si prakt
har du reist frå heimstaden,
køyrt gjennom framande grender
og tenkt – i oppriktig frustrasjon
at her burde alt vore som heime,
alle hus burde vore raude som mitt
alle gater burde vende mot aust
og alle hagar ha nøyaktig fjorten epletre –
har du lagt deg
etter ein regnfull, hustrig vinterdag
og drøymt dine mjuke draumar
om ein morgondag heilt lik
identisk til siste sekund
at ingenting nytt skal opptre –
torsdag 16. januar 2014
Twist
Korleis ville twistposen vore
viss alle bitane var japp?
Då ville det vore ein japp-
pose, ikkje noko anna
og daimposar finst allereie
for dei som likar einsretting –
og hadde alle bitane vore cocos,
ville eg alltid hatt posen for meg sjølv,
noko som ville vore kjekt
i omtrent fem minutt,
og sidan ville eg kjent på
einsemda i å ete twist – aleine
for slik er det ordna
at eg likar cocos og du likar nougat,
vi likar caramel
og de likar lakris, og han likar daim
og ho likar toffee og dei andre
likar resten
dermed kan vi dele
og alle vert fornøgde
og magane vert passe fulle
av deilige bitar
og fjesa vert passe farga
av fellesskapssmil
-
Korleis ville twistposedelestunda vore
viss alle likte berre japp? -
Ah, mangfald, folkens
Mangfald!(Fredagstema)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
