Viser innlegg med etiketten frukt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten frukt. Vis alle innlegg

fredag 21. mars 2014

Antisort



Sjå for deg ein fruktsalat
for eksempel
og sjå den for deg utan fargar,
sjå den som grå og kvit og svart

og du klarar ikkje skilje ei frukt frå ei anna
eller bli freista av det du ser

for det heile flyt saman,
auga skjelnar ingen forskjell

og tenk korleis det hadde vore
om vi alle var like
om vi alle gjekk likt kledde, eller
hadde på kvite grå og svarte klede
utan variasjon utan alt det fargeglade

og vi alle såg like ut
hadde same frisyre
same augefarge same tankar
same kjensler same meiningar
og tenk korleis verda ville vore då –

Sjølv vil eg velje fargane,
sjølv set eg pris på variasjonen,
ingen skulle få einsrette, gråstille
nøytralisere og sortere bort
noko som helst
viss fruktsalaten var berre min –




(The weekend in black and white, World Down Syndrome Day)

torsdag 30. januar 2014

Pære

Eit laurdagsdikt på ein torsdag... berre fordi eg likar pære så godt! (Torsdagstema)
 

Når lakrisen tyngjer som stein
og renn som seig sirup i kroppen

Sjokoladen smeltar på tunga…

Når brusen er slokna, heilt temt,
eg klarar knapt svelgje ein dråpe (til)

Sjokoladen renn mjukt gjennom halsen…

Når chipsposen knitrar, og sofaen gynger,
dropsen er borte, og samvitet tyngjer

Sjokoladen boblar i blodet…

Då skulle eg ynskje
det var deg eg åt
du saftige, fristande pære!

søndag 15. desember 2013

Tre fargeglade sommarbilder og to sommardikt i vintermørket



1
Sola varmar
vinterbleik hud

Tida har stoppa –

Dagane er gule
lysegrøne, disige
som sett gjennom ei tynntynn skodde
av lukke og smil

mot eit bakteppe av kjølig vatn, iskrem,
frukt, solkrem, badminton og myggstikk –

og ei visse, i vintermørket,
ein tanke som smyg seg gjennom snø
og is;
det skal kome ein sommar
etter dette




2
Sommar er lengt etter lys
Lengt etter døsige dagar i skuggen,
medan sveitten silar og huda svir
og tankane kretsar rundt
ingenting

Sommar er regn over dampande enger
og støvlar som trampar
mellom våte blomar
og heim, heilt heim
der du kan gå inn under tak og vere varm
i t-skjorte
og sjå regnet fornye verda;

og kjenne
at endå det regnar og er grått,
er livet likevel ikkje så verst –



(Fototriss)

søndag 12. mai 2013

Freisting



Ingen veit kva type frukt det var
dei åt
som drog menneskeslekta ut i elendet,
men eg forstår freistinga,
for ingenting ser så godt ut
som det som heng på andre sida
av gjerdet, eller lommeboka,
det som er utilgjengeleg
på lovleg vis…

Men eg har vore der
på andre sida av gjerdet
med andre sine eple i mine lommar
Dei smaka surt, med dårleg samvit
som bitter ettersmak
Og redsle for å bli avslørt
som den tjuven ein er
- ein klump i magen
og sjølvforakta som snirklar seg
gjennom kroppen
som ei sakteverkande gift

Eg reknar med at dei første menneska også angra
og tenkte, medan dei slikka såra:
Eg som har så mykje godt,
lovleg…
Då – Kvifor?

(Måndagstema hos Alt som er vakkert: Freisting)