det er så kort veg inn dit
kor alle inntrykka
smeltar i kantane, vert mjuke
og uformelege
kanskje er det berre ein time unna
eller eit år
- eit halvt liv
om ein let att auga, lener seg vekk
frå sitt eige hjarte
i albumet står berre skala att
og det er skala, glasuren
som heng att i minnet
kjernen, den verkelege kjensla
som forma meg
har falt ut av dette skodespelet
men er fortsatt ein del som ein vinkel
ein tone, ei lukt, smil, lysglimt
i musklane
i kvar einaste vesle
utilgjengelege celle -
og leier meg, umerkeleg, inn på stiar
eg trur er nye
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar