lysa i vindauga
fortel om ein kveld i emning,
ei natt som kjem
frå mørket i gata utanfor
kan me stirre inn
i dei opplyste romma
sjå alt som er vårt
plassert mellom veggane,
ei samling av kulissar
dette er vårt teater
her kan me flyte fritt
og improvisere replikkar --
lysa er på
og me ser inn - så merkeleg det er!
å stå her og smile
hendene om kvarandre
kropp mot kropp, saman
er det einaste me har og vil ha
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar