Balladen om Åse og Kjell

er det rart det er krig i verda

sa du

og eg forstod ikkje kva du meinte

før eg møtte dei to

Åse og Kjell

og vart vitne

(om enn ufrivillig)

til deira rise and fall

for verda er liten

om viljen er stor

og dei som i dag er samde

kan i morgon glo

med glødande blikk

mot den som var venn

den som var tålt

bak eit syltynt, skjørt og skjelvande

riss av fred

for verda er stor

og lukkeleg den

som eig ein holme saman,

eit paradis på jord!

og lukkeleg den

som tør innrømme sinne

og seie som sant er

- eg ynskjer alt sjølv…

men synd er det no

på dei som vil teie

og nektar å snakke

vil ingenting seie

og nikkar og skular og trampar

med skjelvande bein

og kjenner på hatet som veks

og kjenner seg tvers gjennom klein

til slutt vert det nok

og nokon må handle –

å ulukke stor

den svartmalte dagen

å sorgfulle ord

som aldri kan drepast, aldri

kan trekkjast tilbake

å sorgfulle tid

forbi, forbi…

og ingenting vert som før

no går dei der, tomme

dei som var vener,

dei som levde på holmen

og delte det meste – både sorga og lukka

og vakna kvar morgon

til gleda ved brorskap, vere to,

vere saman om alt

no går dei der, då

og holmen er delt,

min del og din del og ein bit i midten

der ingen kan nokon gong

trø –

Åse og Kjell

to einsame fjær

er borte med vindane no,

berre minnet om krig

ein forferdeleg krig

svevar stilt over holmen

så meiningslaust, aude

kan dagane fly

og det er svevande lett

å felle vår dom:

at alt byrja gli, felle saman

den dagen dei planta sitt hat

og let det vekse seg stort

i den tause skuggen

av bitter egoisme –

ja, den enklaste biten

er etterpådomen…

(Onsdagstema)