tirsdag 22. september 2020

Svev

eg har lenge streva med å nå

ned til bakken

unngå dette svevet

i luftlag utanfor meg sjølv


finne tilbake til mine gøymeplassar

i le for vindar, regn og lys


tilbake til den eg var

før verda tok tak

og dytta meg gjennom dør etter dør

ukjente rom, ukjente gater

ukjente tolkingar av inntrykk


ei ukjent utgåve av meg sjølv

og alt eg vil

er litt meir 

bakkekontakt




mandag 21. september 2020

Gjere alt

lenge før blomen visna

hadde eg festa den fast

inni fotoapparatet, som ein taus kopi

i mørket

 

kva skal eg med eit bilete av ein blome

tenkte eg, bladde gjennom minnebrikka

med utolmodige fingrar

haustfarga lenge før dei første vindane

 

visne hudceller regna som snø

over fotspora mine,

også dei feste til film, side om side

med strålande kronblad

og kontrasten gjer meg kvalm

 

eg kjenner avstandane i verda

som eit hammarslag mot beina i kroppen

og alt eg vil er å stogge

samtidig som eg aukar farten for å halde tritt

med meg sjølv

 

minnebrikka kastar eg i næraste søppeldunk

 

månen kan likevel ikkje bli meir rund enn rund

og blomen er snart død og fotspora snart vekke

og eg har det så innmari travelt

med å få gjort

 

alt

 

 

søndag 20. september 2020

Parallelle univers

livet er to ting, av og til fleire

på ein gong;

ein dans gjennom hagar, auge i auge

medan noko jobbar seg ut gjennom sjela

som slangar, et seg veg og legg etter seg slagg


det må me hanskast med seinare


når tempo i dansen vert senka

og dei store demningane brest

og alt me held att kjem styrtande til


så stille orda kan vere

og auga er endå i auga

når det vanskelege opnar døra


slik sett kan livet også vere berre ein ting

over alt det andre



lørdag 19. september 2020

Smak av jern

verda er ein blikkboks

skarpe kantar kuttar huda

i parallelle mønster

 

alle lydar er ein boge

frekvensen rett over middels

og det ufattelege strekket

mellom det eg veit

og det eg burde visst

aukar med lysår kvar gong

du lyfter auga

og møter mine

 

det er ein brønn, eit djup

å falle inn i

ein lengt som borar gjennom sjela

 

alle dagar stirar eg over kanten,

aldri kan eg kjenne anna

enn smaken av mitt eige blod

 

 

fredag 18. september 2020

Dynamisk rotur

akkurat det --
den setninga
som du hentar fram der
og som beviseleg
kom frå munnen min
for under ti minutt sidan

kan du ikkje
bruke imot meg

du veit
eg er eldre no
klokare
eit betre menneske
enn den gong då
orda falt



torsdag 17. september 2020

Skal skal ikkje

to par nevar
- noko som ikkje er nevar
men eit blankslipt knivblad
av noko anna
enn metall

sakte roterer dei
midt i hjartet mitt,
gjer tilfeldige utfall
når eg minst anar det

skal
skal ikkje
og du

endå du ikkje veit det
er det du som er sjølve rommet, du er lufta
du er golvet og veggane
og kjensla av å vere i eit rom

så går hendene laus på kvarandre
og eg kjenner smerta
som eit usynleg knivstikk i auga
når du går frå meg

svinsande nedover vegen
som om lufta er full av konfetti
medan det som fell
er mitt eige, fresande blod


onsdag 16. september 2020

Det vakre veks

det vakre kan vekse på tre
det veks her
i bakhagen, i skuggen, under falleferdige tak
der jorda er hardtrampa
og lyset aldri kjem til

det veks her
det spirer gjennom søppel og rask,
sprenger seg veg
gjennom bølgeblekk og knust glas,
lagar ein sti
frå den mørke molda og heilt opp

til lyset,
let seg ikkje knekke
av stormar    regn     alle som trampar forbi
berre veks og veks
og strekk seg, vinkar:

bli med
mot lyset!