det stig ein usynleg song
frå dei vide myrene
der menneske har gått generasjon etter generasjon
og velta torv, drenert, pløygd marka
sett sine spor i landskapet
som er så ubarmhjertig
mot slitarar av alle slag;
i hundre år kan plogen ha velta molda
og bøndene sine tårer og sveitte
har gitt fukt til spirande knollar
tjue år etterpå
står småbjørka og viftar med greinene
i jord som endå har næring
til blafrande bjørkeblad -
men den usynlege songen
vil fortsetje å stige
her gjekk det ein gong eit menneske -
her levde og døydde eit menneske
i kamp mot seg sjølv og naturen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar