stilla går her mellom oss
frå hand til hand
som ei gåve me gir vidare
utan først å eige den
berre lene seg mot det ein lengtar etter
og la tvilen komme alle ting til gode
så smiler stilla litt vemodig,
ruslar vidare inn i haustnatta
og me har allereie gløymt ho ut
i larmen frå byen
som vender tilbake som ei brusande elv;
riv oss med
i virvelen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar