ikkje
gå
ikkje
la meg vere tilbake
naken,
einsam og redd
ikkje
gå
ikkje
la spor vere alt eg har att
i ein
vissen, avblada skog
ikkje
gå
ser
du ikkje frøa vi planta,
historia
vår – den veks der vi trødde
ikkje
gå
vi
må berre stå her lenge nok
med
auga i kvarandre
ikkje
gå
snart
dekker snøen alt det grå,
snart
vil det grøne vekse i det kvite
ikkje
gå
Et vakkert dikt som kan tolkes på så mange måter, utrolig flott nok en gang!!
SvarSlettKjenner gåsehud på armene her og roper sammen med deg, ikke gåååå