Natt over fjorden

sakte trekk lyset seg attende,

overgir område etter område

til mørket og kvelden

skyene fortset sin tause dans

filtrerar lyset, porsjonerer ut

våre tilmålte blå tonar

før sjølve natta rullar inn

over vassflata, rundt fjella

og viskar bort dei siste restane av lys

Barbar

det er eit innslag av vald

i orda du seier

dei kryp liksom sjølvsikre ut i verda

møter lufta med stålkontroll

og fintar all motstand av bana –

du seier det er kultur,

at det er tida i utvikling

og verda som har endra ham

til dette punktet – der orda brenn

som tørka lauv i øyrene mine

og du smiler og nikkar

medan tankekonstruksjonane fell

som forkola stillas

i ruinane trampar orda dine rundt

og gliser med blodige ulvetenner

over kadaveret til det som ein gong var

vår kultur

Ny start

det første kalenderbladet er utan blekk

dei elleve andre endå usynlege

snart startar aldringsprosessen også her,

men først skal eg smile og håpe

det vert ei lukkeleg aldring

for alle

dette året