søndag 5. april 2015

Pasjon #10




i morgontimen strålar lyset
fell som eit teppe over hjarta


fyller opp dei tomme sidene
bles ut dei mørke skuggane

rullar inn som lovsong - let oss sjå
eit rike bygd av kjærleik!



lørdag 4. april 2015

Pasjon #9






skyene har sine tankar
molda kviskrar sine ord

mellom desse heng ein mann,
eit ord som reinsande vatn

men skyene gav han ikkje,
og molda tek han ikkje imot -



Pasjon #8



kongen går fram utan krone,
narren syng songar om krig

kongen legg av seg si kappe,
narren stig opp på sin hest

kongen ofrar sitt hjarte,
narren forskansar si borg



Påske



1
blomane trengjer gjennom
ei frostkald jord

ristar av seg sorga og døden,
strekk seg mot det strålande lyset

og påskemorgonsongen
siv ut frå kvar pore i blada




2
som eit fyrlys i tåka
eit skilt på vegen,

eit minnesmerke
over noko som er –

kyrkjespiret står der og peikar
som ein bombastisk proklamasjon:

Han vann
og du kan vinne!





3
dette er ventetida
mellom korset og den opne grava

eg har eit stille hjarte
det kviler i sitt tause mørker;

snart renn dagen, og steinen
vert velta frå hjartedøra –





fredag 3. april 2015

Pasjon #7



det er tause skyer
over rettarstaden,
inga kviskring kan høyrast
frå blomar og gras,
suset i trea er stilna
og alle munnar lukka

for alt vert stille
i det sjølve livskjelda
andar ut og svinn som vatn under sola,
og sjølve skaparen
av skyer, gras og tre
trekk siste pusten
og ikkje meir -

det er tause stjerner
over rettarstaden,
universet skjelv
i eit altomfattande kuldegys
og kjenner vekta
av si skuld

kvilande på ytterkanten
av ei undring,
ei visse om endring
at noko større, noko ukjent
må hende
for ingen kan overvinne
sjølve skaparen -


torsdag 2. april 2015

Pasjon #6



trea skjelv i vinden
som eit første løfte om haust

blomane strekk seg mot sola
vårt siste løfte om vår

armane strekk seg mot korset
eit løfte om evig sommar



onsdag 1. april 2015

Pasjon #5



dropar av raudt langs vegen
eit minne om liv som var -

som bokstavar, hulter til bulter,
som notar på ukjente ark;

forteljinga veks lik blomar
med røter i nær og varm jord