ein straum under bakken
blodet renn mellom røtene
til den ville skogen
ingen veit kor alt endar,
ingen har sett byrjinga på alle ting
alt me ser
er skogen rundt oss
og høyrer rislinga i dei stille bekkane
av blod
som gjennomsyrer landskapet
- det er dette trea veks på,
det er dette som er vår mat
og me brukar heile livet på
å jobbe oss framover - stadig lenger fram
utan at auga som møter den siste natta
har sett noko endring
---
ikkje før me stoppar, lyttar
høyrer blodet kviskre til oss,
for vegen ut
går gjennom blodet
det er den hemmelege utgangen
alle kan vite om,
viss dei berre får vite -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar