somme dagar
er sjølve livet litt laust
i kantane
det hadde gjort seg
med litt lim noko
som kunne binde det heile saman att
til ein heilskap
me kan kjenne oss heime i
nokon
som kan trekke ut hovudlinjene
setje opp ein disposisjon
og peike ut vegen framover
til siste punktum
og vidare
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar