torsdag 19. november 2015

Kjempe gjennom



tenkjer på dette ville
ein gong utemde
rett utanfor
vår rekkjevidde

her har vi kjempa
oss gjennom, sett våre spor;
lagt asfalt, trekt linjer
sett reglar og grenser –

og så er det likevel slik
at vi ikkje kan eige det
om vi aldri så mykje ville;
det er alltid noko vi ikkje får tak på


lørdag 31. oktober 2015

I lufta



kva er vengene
anna enn oppstilte molekyl-
strukturar i system,
lina opp, sett saman, bygd
til fjører og feste,
foreina i eit dynamisk heile;
estetisk, praktisk
naudsynt

likevel – så unyttig
utan lufta å flyte på –




i denne høgda er eg
fri frå alle banda

fridomen er eit pusterom
så annleis enn det å vere fange

for eg kjenner lenkene,
kvart strammande tau

dei sit i minna
som djupe spor i landskapet

og eg har kjempa imot
eg har fylt lungene med skrik i natta

eg har sprunge, eg har slåss
brukt all mi kraft og all min vilje –

til sist gav eg opp
la livet mitt i andre hender

kjente nytt blod, nytt liv
som straumar i mitt ørkenlandskap

og nokon lyfte meg, nokon
reiv over alle lenkene – bad meg fly –

så no er eg fri
og eg veit i frå kva





som kjærleik
høgt svevande
over kvardagen

ser eg deg
i nytt lys
frå denne høgda

liksom du er endra
til din beste versjon
gjennom augefilteret

og eg smiler til deg, vinkar
ditt hjarte til mitt –
lat oss vere nye for kvarandre



(Fototriss)

fredag 30. oktober 2015

Til tida



tida, min gamle ven
kor du herjar med oss
og alt vi er glade i –

kor du tek alle våre draumar,
bles dei vekk
med mørke haustvindar

kor du stel all vår lengt,
let den hope seg opp, bleikne
i himmelhøge, sukkande tårn

eller resirkulerer du alle ropa,
brukar sveitten frå svunne arbeidsdagar
som energi – og lagar nye lengslar?

kor gjer du av barnelatteren
gledehyla, tassande føter om natta
og barnegråten, kor er den no?

kvifor let du ikkje etter deg anna
enn tause bilete – sterile, luktfrie
og så lite haldbare kortfilmar;

kven hugsar vel alt du har teke
min gamle ven,
kven hugsar vel alle dine tapte gåver –