fredag 21. februar 2014

Stabbe og øks



Eg er stabben
Du er øksa

Somme tider tek eg imot
overskotsenergien –

Somme tider
held eg deg fast, vil ikkje sleppe

og du set djupe merke i meg
kvar gong vi møtes

Og kvar gong vi møtes
kjenner vi oss endeleg heile – begge to

kjenner at vi er der vi skal vere,
eg som stabbe, du som øks

eller omvendt -


onsdag 19. februar 2014

Summer blues



I'll eat the snow
I'll take the pain
My hope is now,
Let come the rain –

And wash away
My summer blues
 - Aside I lay
My winter shoes!

I long for heat
I long for peace
Again we’ll meet
The summer, please!


tirsdag 18. februar 2014

Taus



I dag er hjernen stille,
tankane er stille
orda er stille, tause

Det er ein av desse sjeldne dagane
Der eg kan sitte og sjå utover ei verd
som skjuler sine mørke sider

og eg kan skjule mine eigne,
gøyme dei bak ein fasade av taus lukke
i ei verd som liksom smiler tilbake

For i dag er verda stille,
menneska er stille
orda er stille, berre naturen snakkar

Kviskrar sine mjuke ord
om livet, om håpet, om framtida
Let meg sitje taus, let meg sitje… let meg vere…

i taus fred

mandag 17. februar 2014

Som ein impuls



Nokre gongar ynskjer eg meg vekk,
at eg kunne bli ein straumimpuls,
krype inn i leidningsnettet
og sveve av garde
fem meter over bakken
så langt det let seg gjere

Ved vegs ende skulle eg stige av,
materialisere meg på denne nye staden
som ikkje kjenner meg
ikkje veit noko om meg,
ikkje har nokre merkelappar feste ved meg
og starte på nytt

Samtidig veit eg at det ikkje er så smart,
for ein kan alltids ynskje seg endå lenger vekk
same kor ein dreg,
og same kor eg er
må eg vere meg sjølv
og hanskast med dei same tinga
(sidan det oftast er meg sjølv eg vil rømme frå)

Difor står eg her, ser med lange auge
på linjene som leier vekk
Sukkar
endå ein gong
og snur meg tilbake, til mitt eige landskap
der eg får klare meg som best eg kan –