Viser innlegg med etiketten vitne. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten vitne. Vis alle innlegg

onsdag 29. april 2015

Vitne


noko slyngjer seg oppover
runde for runde
til stjernene er nære vener
og du høyrer vatnet surkle
i sandfylte joggesko

for dagane tenkjer sitt
og nettene svarar med djupe sukk;
havet kastar seg mot land
i ein villskap ukjent for
dei nye skota

dei vert vitne til alt dette,
det som trekkjer lufta, draumane
oppover - utover og så
let dei falle, som dogg
i det nye graset

det er berre starten, det er her
alle ting har sitt opphav;
brå, plutseleg framkomst
lik jordas første dag
og du ser, du ser og veit -



(b&w wednesday)

søndag 1. september 2013

Trollskogen



Stille glir porten opp – lydlaust
og mjukt, som ein katt over mosen,
ei dør inn til skogen, ei dør ut i verda
og Trollskogen opnar sin famn
tek imot
og leier meg vidare inn

Her står trea som levande vitne for tida,
oldingar kledde til fest –
Når morgonen gryr, dansar greinene stille
og vinden og tåka er gjest
Her duvar dei roleg, her nynnar dei mjukt,
om lysare dagar, og mørkare netter 



Den gong Trollskogen levde
med friskare liv
i dagar då verda var fersk
Og alt som hendte, var nytt under sola
- Luktene svirra, dyr utan frykt
og blomane smilte mot sola

Tusen år har dei sett,
Av tid er dei mett
no kneler dei sakte – tilbake…
- Tilbake til molda, tilbake til stilla
Før urmeistarklokkene stilnar mot natt
og røtene løyser seg opp:
Dei nynnar sin song – endå ein gong

Eg lyttar og høyrer
Eg skjelnar – som damp
- røysta som opna opp porten
Det er som eit møte
med meisteren sjølv;
Ei glede vert senka i hjartet,
før Trollskogen døyr;
Eg går – ut i dagen – i fred



søndag 23. juni 2013

St.Hans



Det var elden du vitna om,
du uforklarlege mann, så annleis
enn det vi hadde forventa

Du skulle rydde veg
og du rydda så godt du kunne,
ein veg tvers gjennom vår hjarteørken,
tvers over havet som skil oss
frå det verkelege livet

Du trassa samfunnet
Kledde deg rart
Åt mat som vi andre forakta
Tala ord som vi ikkje forstod –

ikkje før elden fata rundt hjarta våre,
brann med ein eld som bygde,
ikkje øydde

Ja, det var elden du vitna om,
det forstod vi
då vi sjølv fekk beskjed om å ta av oss skoa
og tre inn på heilag grunn –

Difor tenner eg bålet mitt i dag,
og minnast din livsmisjon;
vere motpol, og peike
på Han som sidan tente elden
i hjarta