fredag 6. november 2020

Skuggedyr

skuggen av dyret

kviler

på veggen framfor meg,

dei kvasse klørne har laga djupe sår

i murveggen,

noko renn over steinane og ned

utover gata som ei elv ein bodskap

om det umedvitne møtet mellom meg

og denne skuggen og kor det vil ende

om eg ryggar sakte vekk som ein tango

for skuggen min og meg


skuggen er blind

med auga fastskrudde på måneoverflata;

kan du sjå oss

er me borte

 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar