Inn i det ukjente

noko held meg fast til livet

som ei livreim, ei fangline

midt i stormen

vegen eg går svingar gjennom skogen

og føtene veit vegen

like lite som auga veit kvar dei skal sjå

for å finne svar på alle spørsmål

i horisonten er utropsteikna oppstilt,

eit rekkverk på kanten av verda

skal eg nokon gong bli fri

må eg velte horisontrekka, trengje meg forbi

inn der det ukjente breier seg utover

og tankane møter 

den motstanden dei treng