så mange linjer frå fortida
i stille strek
over papiret
mot forsvinningspunktet
langt der framme
vert ein veg eg kan gå
der hjartet smeltar
inn i spora
i velsigna symbiose
stille strekar
som ei hand
strekt ut, lyftar meg fram
mot mål
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar