Som forhistoriske
flodhestar
kjem
overskjærssteinane siglande
med ein ro
ingen kan knuse
og mumlar sine
stille ord, stille tankar
mot eit vatn som
alltid lyttar,
alltid gir rom
for dei som ikkje gjer seg til,
men berre er
Det er vi andre, vi
som gøymer oss
bak steintøffe
masker,
og gjerne
utfordrar høgt og lågt
til ein
kappestrid vi ikkje anar rekkevidda av,
vi som snakkar så
fort
at verken vatn
eller stein kan følgje med –
det er vi som
ofte møter vrangsida
av alle ting
og må gje tapt
i møte med
molekyl som har tid
Stentufft inlägg! Vilken bra text!
SvarSlettLivet kan vara stentufft! Ibland gör vi det så ...
SvarSlettGillar dina stentuffa sjödekorationer ;)
Vilket fint inlägg till temat. Gillar det.
SvarSlettVacker bild och tänkvärd text!
SvarSlettVackert!
SvarSlettHärligt inlägg - som vanligt....
SvarSlett