Himmelmøte #3

det begynte som ein gneist i hjarta,

ei lita glo

som forsiktig våga å vekse

strekte seg etter næring i tankevinningane mine,

vaks seg større på mi lengt

og forvirra søking etter meining

og håp i tilværet –

gloa vart ein flamme,

nært av rusk og rask i sjela,

ting eg gjerne ville bli kvitt (utan at eg visste det sjølv)

og brann det stadig nærare grunnen

dag for dag

og ein dag vil flammane slikke oppover innerveggane

og alt anna vil vere vekke –

berre flammen er att

og Han som eig flammen

vil vere alt for meg