1
du
kom fykande
i
den stilleståande vinden
kraup
under bakken
røta
deg i frossen mark
steig
opp gjennom graset
dekka
verda med ditt sukk
eit
lite sekund av æva
stod
tida heilt heilt stille
2
du
drog med seige steg
føter
som slepa over marka
sakte
trekte du deg attende;
eg
stod undrande att
ynskte
å be deg bli
men
orda smuldra til støv
3
så
venta eg i ørkensanden
let
vengjene teste lufta
medan
sola steig i aust og
gjekk
ned i vest – i rullande rytme
dette
er ei ventetid, seier eg
kviskrande
til mitt eige hjarte
for
vissa om deg er endå
eit
stilleståande sekund – du kjem att
du
må
kome
att…