Viser innlegg med etiketten elv. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten elv. Vis alle innlegg

torsdag 12. desember 2019

Elva

som ein uroleg veg i landskapet
bøyer elva unna
for alle hindringar

renn stille og taus
mellom steinar og store tre
og rislar omsider ut i havet

men
i andre enden,
der elva startar
er det noko som byggjer seg opp ...

om litt vil alle sjå 
at også ei roleg elv
kan lage bråk,
og når elva lagar bråk
er det ingen som kan stå imot -


fredag 27. januar 2017

Elva som tek




den store elva
med alt dette vatnet
som berre renn og renn,
denne elva av minne
og tankar og tid og materie,
denne elva
av alt som er meg

den renn og renn
tømmer meg bit for bit
til det til slutt
ikkje vil vere meir å hente ut;
eg vil vere tømt
og borte –

eg kviler i det eine håpet,
den eine trua
dette eine
at der elva endar
vil det vere eit hav
som fangar meg opp,
eit hav som kjenner namnet mitt
og er mi byrjing og ende

eit hav der alle bitane
av det som ein gong var
vert samla saman
til ei betre utgåve
av meg sjølv


fredag 2. desember 2016

Foss




ord
som dropar mot berg

setningar
i ville kaskadar
utfor fjellet

ei heil forteljing
som ein foss
mot avgrunnen

endrar landskapet
vaskar fjellet vekk
bit for bit
lagar nye vegar
mellom hjarta



torsdag 3. desember 2015

Den stille elva



dette er ei stille elv
med ukjente kjelder

ein veg gjennom det turre;

me byggjer bru over djupet
festar auga på fjella når vi passerer,

lest som elva ikkje er der
at alt det grøne veks av seg sjølv

- sett slike flotte enger
seier me, sjå kva me får til –

og elva renn vidare, stille
som eit taust vitne i verda

er ei åre til liv i seg sjølv