eg
drøymde så fælt
her
ei natt;
at
verda var blodraud
og
skogen var svart
at
gutar gjekk i døden
på grunn av ei løgn
om
born, ikledd filler
og
vassblanke kinn under auga
om
mødre og koner
som
ikkje var det lenger
og
om menn i dress
bak
kvar sine høge pengestablar –
eg
klaup meg armen,
skreik
opp i smerte
men
bildet eg såg
stod
uendra enn
Sterkt bilde!
SvarSlettEin klare ikkje ta inn over seg heile verda si naud. ..
Men den er der!