Ved breidda av ei elv

Tida er ei elv og

månen lyser gult –

Eg sit på breidda, blar

i mine album – så mange sider,

så mange minner

om ting som no er tapt

for alltid;

Aldri får eg barndomen att

eller ungdomen, gryande forelsking

eller turar hit og turar dit,

for tida er ei elv – og månen lyser gult

og det eg har er her og no –

eg let att mine album,

eg stirrar ut i natta

Så mange ting som enno

ikkje har fått skje –

- der vatn renn, kjem vatn etter

og steinane er slipte, glatte,

merka av dei tinga dei har møtt,

og klare for å møte endå meir