1
tel stjernene sa han vi tel
sandkorn
tel lukke tel pengar
seier
dei og smiler dollarglis
utan
substans tel fingrar tel tre
med
greiner som viftar i tallause vindar
mot
tallause stjerner og tallause
sandkorn
under havet eg tel
hus
tel bilar tel meg sjølv og deg
tel
nåde tel sytti gongar sju tenkjer
det
er det som verkeleg tel
2
det
er ikkje anna enn eit tal
indikator
for ei kjensle vi kjenner
som
skal forandrast
til
ei liste med val for dagen
det
er ikkje anna enn eit tal
men
seier meir enn klokkene
meir
enn vegane vi skal gå meir
enn
det stille suset gjennom trea
for
om det ikkje er anna enn eit tal
er
det like fullt ei vektskål
der
graden av slitsame tankar aukar
omvendt
proporsjonalt
3
grensene
strekk seg
som
elastiske membranar
tvers
over landskapet
bøyer
unna inntil smertepunktet
men
så, etter det
som
ei klam hand rundt samvitet
vårt
siste moralske fyrtårn