skjult
for oss i vår blinde naud
her
er mysteriet skjult det heng eit
teppe
mellom
tronerommet og oss
me
ser skuggar og vage refleksjonar
me
ser historia som tikkar gjennom rommet
og
våre stille protestar
talar
til døden sine døve øyre –
men
bak teppet bankar eit hjarte
ein
utrøysteleg kjærleik brenn i auga;
ein
Skapar som lengtar
så
hjartet vil breste
og
planen, den einaste vegen
mot
soning, forsoning, fellesskap
veks
fram
alt
før dei første protona fanst til –
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar