opp
frå molda
sette
det på to bein
knipsa
i gong det første nervesignalet
plastra
det saman med hud
og
pusta livet inn i nasa
-
så
sette skaparen det skapte
fri
let
det røre seg fritt gjennom skogane
og
finne gleda på eiga hand
-
så
gledde skaparen seg over latteren
og
jubla over smila
og
kjente refleksbølgjene frå fryden
over kvar nye oppdaging
-
så
var skaparen fornøgd
og
angra ikkje sitt forsett;
ein
robot kunne aldri tilført
denne
tidlause, plutselege og uvarsla gleda –
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar