me
aldri vert ferdige med
set
sine spor
langt
inn i draumar og lengslar
håp
og kjærleik og ord om fred
det
store vegvalet
der
lyset måtte vike for mørket
og
me alle vart leia inn på ein veg
me
aldri kjem oss vekk frå
utan
gjennom død og eld
og
fortaping
konsekvensar
ikkje
snakk om konsekvensar
for
me kjenner dei alle
så
inderleg vel
på
kroppen – spora
av
alle våre mislukka forsøk
på
å bygge opp att brua som brann
alle
våre nederlag alle våre sukk
mot den tause stjernehimmelen
og spørsmålet
som brenn på botnen av hjartet;
har du for alltid støytt oss bort –
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar