over slettelandet der vindane bles
ein
einsam mann
ein
klovn ein luring ein angrande orm
slår
kappa tettare om seg
endå
ein gong
på
vandring ein ny bustad nytt liv
auga
er rolege hendene stødige
føtene
sikre på vegen
i
det indre bles vindane
eit
skjelvande fasetthjarte i kvilelaus tåke
lengten
tilbake
til
dei gylne portane
til
staden der kjærleiken har sin kjelder
og
hjartet finn ro i skuggen
av milde auge
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar